The UnSustainability Report 2023 – NO

Norge har i dag et skatte- og avgiftssystem som er tilpasset en lineær økonomi. Systemet oppfordrer ikke til gjenbruk og reparasjon. Kleskjeden FJONG leier ut overskuddsklær og må betale 25 prosent moms hver gang et plagg leies ut. Å kaste usolgte klær derimot, er gratis for klesprodusentene.

Samme moms flere ganger

Staten kan i dag kreve inn moms flere ganger for samme produkt. Kjøper du en sofa i en bruktbutikk, leier en kjole, eller reparerer en vaskemaskin må du betale 25 prosent moms - hver gang. Det er et paradoks når vi vet at forbruksvarer som tekstiler og elektronikk er en av de største bidragsyterne til CO2-utslipp.

Hva er sirkulærøkonomi?

Ifølge Miljødirektoratet må produktene i en sirkulær økonomi vare så lenge som mulig. De må repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik kan vi utnytte de samme ressursene flere ganger.

Ni av ti mener moms bør fjernes

I Forbrukerrådets befolkningsundersøkelse om sirkulær økonomi fra juni 2021 mener ni av ti at merverdiavgiften på reparasjonstjenester enten bør reduseres eller fjernes helt.

Bruk og kast

Ifølge McKinsey kjøper den gjennomsnittlige forbrukeren ca. 60 prosent mer klær i dag enn for 15 år siden, samtidig som brukstiden per plagg er halvert.

Fast fashion

Begrepet brukes blant annet om klær som er produsert gjennom en forretningsmodell som kjennetegnes av store volumer, destruering av overskuddslager, raske endringer i motebildet, global handel og bruk av billig arbeidskraft i lavkostland.

Plan for nye anlegg

Handelens Miljøfond har laget en plan for hvordan Norge kan bli et foregangsland for gjenvinning av plastemballasje av plast. De anslår at vi trenger kapasitet til å sortere ut plastavfall fra 1,6 millioner tonn restavfall. For å få til dette trenger vi:

• ti nye grovsorteringsanlegg for husholdningsavfall
• seks nye anlegg for håndtering av næringsavfall
• ett nasjonalt anlegg for finsortering
• ett nasjonalt anlegg for videre oppgradering gjennom vasking og ekstrudering

Nye anlegg vil erstatte flere eksisterende. Samlede investeringer for utbygging er anslått til 6,8 mrd. kroner. Ifølge Lars Brede Johansen, fagsjef i Handelens miljøfond trengs et betydelig løft for å nå gjenvinningsmålene for 2030.

– Teknologien som brukes på de mest moderne anleggene i Europa kan produsere resirkulert kvalitetsplast som oppnår god pris og som kan gjenbrukes i høyverdige produkter. Høyteknologiske sorterings- og gjenvinningsanlegg er avgjørende for å gjenvinne mer plastemballasje, sier Johansen.

Plastretur planlegger finsorteringsanlegg

Plastretur drifter retur av plastemballasje. De planlegger å bygge et nytt finsorteringsanlegg. Karl Johan Ingvaldsen, adm.dir. i Plastretur mener anlegget er avgjørende for Norges fremtidige miljøprestasjon.

– Den europeiske kapasiteten for finsortering av plast vil bli sprengt. Et finsorteringsanlegg
i Norge er derfor avgjørende for håndtering av grovsortert plastemballasje. Grensekryssende transport av avfall blir mer utfordrende og regelverket vil bli håndhevet strengere fremover, sier Ingvaldsen.

Ifølge Statnett går Norge mot et kraftunderskudd i 2027. For å nå klimamålene frem mot 2030 og samtidig ha nok kraft til ny industriutvikling trenger Norge mer fornybar kraft. Ifølge Fornybar Norge kan vi halvere tiden det tar å bygge ut.

Kraftunderskudd i 2027

Ifølge Statnetts årlige markedsrapport for perioden 2022-2027 går Norge mot et underskudd på kraftbalansen. Dagens kraftoverskudd på 18 TWh er ventet å synke til - 2 TWh i 2027. I tillegg nedjusterte NVE nylig Norges årlige vannkraftproduksjon med 1,7 TWh, slik at kraftunderskuddet sannsynligvis blir større og kommer tidligere.

Fornybar Norge mener vi kan halvere ledetiden

Ledetid er tiden det tar å bygge et nytt kraftprosjekt. Ledetiden kan deles i tre; utredning, konsesjonsbehandling og byggetid.

Toini Løvseth, leder i Fornybar Norges avdeling for produksjon og marked, mener vi kan halvere dagens ledetider, uten å gå på bekostning av helse, miljø og sikkerhet.

– Vi kan prioritere behandling av nye prosjekter bedre etter samfunnsmessig viktighet, som størrelse og betydning for energipolitiske mål, sier hun og foreslår følgende grep for å korte ned ledetiden:

• Utredning: Vi kan tilpasses konsekvensutredningene til hvert prosjekt.
• Konsesjonsbehandling: Behandling i NVE og OED kan kjøres parallelt.
• Byggetid: Dersom det settes en frist for når myndighetene må fatte endelig beslutning, kan detaljprosjektering og kontraktsinngåelser starte før endelig konsesjon er gitt.

Er utbygging av mer vannkraft bærekraftig?

Utbygging av ny vannkraft er ikke uten negative konsekvenser for natur og miljø. Det foreligger ingen paner om å bygge ut store nye vannkraftprosjekter. Ny utbygging av vann vil skje ved oppdimensjonering av eksisterende verk. På grunn av motstanden mot landvind, er vannkraft også den enkleste grønne energikilden å bygge ut på kort sikt. Havvind og solkraft vil først levere strøm fra 2030.

Uheldig grunnrenteskatt?

Grunnrenteskatt er en ekstra skatt på meravkastningen du kan få fra knappe naturressurser som olje og gass og vannkraft. Meravkastningen fra slike naturressurser kalles grunnrente, og beskattes som grunnrenteskatt. Fra og med 1. januar 2023 er det innført 40 prosent grunnrenteskatt på landvind og lakseoppdrett. Grunnrenteskatt for spesielt landvind er uheldig. Landvind er den energiformen som raskest kan bidra med ny kraft. Grunnrenteskatten kom uten forvarsel, noe som gjør at eksisterende vindkraftprosjekter kan gå konkurs samtidig som det skaper usikkerhet. Dette kan påvirke investorers villighet til å investere i havvind og solkraft i femtiden. Havvind og solkraft er foreløpig ikke berørt av grunnrenteskatt.

Fornybar Norge mener vi kan halvere ledetiden

Ledetid er tiden det tar å bygge et nytt kraftprosjekt. Ledetiden kan deles i tre; utredning, konsesjonsbehandling og byggetid.

Toini Løvseth, leder i Fornybar Norges avdeling for produksjon og marked, mener vi kan halvere dagens ledetider, uten å gå på bekostning av helse, miljø og sikkerhet.

– Vi kan prioritere behandling av nye prosjekter bedre etter samfunnsmessig viktighet, som størrelse og betydning for energipolitiske mål, sier hun og foreslår følgende grep for å korte ned ledetiden:

• Utredning: Vi kan tilpasses konsekvensutredningene til hvert prosjekt.
• Konsesjonsbehandling: Behandling i NVE og OED kan kjøres parallelt.
• Byggetid: Dersom det settes en frist for når myndighetene må fatte endelig beslutning, kan detaljprosjektering og kontraktsinngåelser starte før endelig konsesjon er gitt.

Er utbygging av mer vannkraft bærekraftig?

Utbygging av ny vannkraft er ikke uten negative konsekvenser for natur og miljø. Det foreligger ingen paner om å bygge ut store nye vannkraftprosjekter. Ny utbygging av vann vil skje ved oppdimensjonering av eksisterende verk. På grunn av motstanden mot landvind, er vannkraft også den enkleste grønne energikilden å bygge ut på kort sikt. Havvind og solkraft vil først levere strøm fra 2030.

Uheldig grunnrenteskatt?

Grunnrenteskatt er en ekstra skatt på meravkastningen du kan få fra knappe naturressurser som olje og gass og vannkraft. Meravkastningen fra slike naturressurser kalles grunnrente, og beskattes som grunnrenteskatt. Fra og med 1. januar 2023 er det innført 40 prosent grunnrenteskatt på landvind og lakseoppdrett. Grunnrenteskatt for spesielt landvind er uheldig. Landvind er den energiformen som raskest kan bidra med ny kraft. Grunnrenteskatten kom uten forvarsel, noe som gjør at eksisterende vindkraftprosjekter kan gå konkurs samtidig som det skaper usikkerhet. Dette kan påvirke investorers villighet til å investere i havvind og solkraft i femtiden. Havvind og solkraft er foreløpig ikke berørt av grunnrenteskatt.

Hydrogen spiller en viktig rolle når vi skal fase ut dagens fossildrevne lastebiler, busser, båter og ferger. Med hydrogen på tanken vil fremtidens tungtransport kun slippe ut vann. Samtidig mangler Norge den nødvendige infrastrukturen for at vi skal klare omstillingen. ASKO har tatt saken i egne hender, men etterspør
en tydeligere plan.

Hva er hydrogen?

Hydrogen er det letteste og vanligste grunnstoffet i universet. Rent hydrogen forekommer sjeldent i naturlig tilstand og blir som regel fremstilt fra hydrokarboner eller gjennom elektrolyse. Hydrogen er ikke en energikilde, men en energibærer som kan brukes som drivstoff. For tungtransport egner hydrogen seg bedre enn batterier. Dette fordi større kjøretøy som lastebiler, busser og båter krever store batterier med lang ladetid.

Vil kutte 1,1 millioner tonn CO2 innen 2030 med hydrogen

Ifølge SSB står transportsektoren for nær en tredjedel av Norges totale CO2-utslipp, der over halvparten kommer fra veitrafikk. I henhold til Paris-avtalen skal Norge halvere utslippene for transportsektoren innen 2030. For å nå dette skal 50 prosent av alle nye lastebiler og 75 prosent av nye langdistansebusser være el- eller hydrogendrevet i 2030. Miljødirektoratet anslår at dette vil kutte CO2-utslippene med 1,1 millioner tonn CO2 frem mot 2030.

Norsk Hydrogenforum ønsker fortgang

I oktober 2022 vedtok EU-parlamentet at innen 2027 skal det være minst én fyllestasjon for hydrogen per 100 km vei. I Norge finnes det i dag mindre enn ti i hele landet.

– Med regjeringens ensidige fokus på elektriske lastebiler og hurtiglading går vi glipp av viktige synergier mellom el og hydrogen, blant annet knyttet til fleksibilitet i energisystemet, bedre arealutnyttelse og forsyningssikkerhet. Vi etterlyser en konkret plan for etablering av et landsdekkende nettverk av hydrogenstasjoner og mener vi bør la oss inspirere av Sverige og Tyskland, som har gode støtteordninger for dette. Vår oppfordring er at Enova etablerer et konkurransebasert program med 80 prosent støtte til stasjoner og 80 prosent støtte til merkostnaden av de første 500 lastebilene, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen i Norsk Hydrogenforum.

Hva med et CO2-fond?

Et annet forslag som kan bidra til raskere grønn omstilling i transportnæringen er et CO2-fond, etter samme modell som NOx-fondet. Istedenfor at transportnæringen betaler CO2-avgift, betaler de en medlemsavgift til et CO2-fond. Medlemmene kan så søke om støtte fra fondet til nye investeringer som for eksempel bedre infrastruktur for hydrogen eller grønne kjøretøy. Miljøstiftelsen Zero har sammen med NHO jobbet for opprettelsen av et slikt fond.

– Med et CO2-fond kan vi sikre raskere utbygging av grønn infrastruktur som hydrogenstasjoner og ladestasjoner, samt støtte til kjøp av nye kjøretøy.

Ni av ti norske bedrifter er definert som små og mellomstore bedrifter. Selv om disse bedriftene representerer majoriteten av norsk næringsliv, opplever mange at det er vanskelig å bli en del av det grønne skiftet. Ifølge SMB Norge er mangel på informasjon og tilrettelagte støtteordninger de viktigste hindringene for bærekraftig omstilling.

SMBenes rolle i det grønne skiftet

Kristian Eilertsen, leder for politikk og samfunnskontakt i SMB Norge, mener dagens ordninger for små og mellomstore bedrifter ikke treffer godt nok. Han peker på følgende hindringer:

• 62 prosent av Norges små og mellomstore bedrifter sier de mangler informasjon om støtteordninger. I tillegg ønsker de at det blir enklere å søke på støtteordningene.
• 52 prosent av bedriftene oppgir manglende støtteordninger fra myndighetene. Flere av prosjektene som får støtte i dag er store innovasjonsprosjekter. Støtteordninger må derfor i større grad tilpasses hverdagsnæringslivet. For en liten bedrift vil grønn omstilling kanskje handle om å bytte til elektriske kjøretøy og redusere energiforbruket sitt.
• Små og mellomstore bedrifter vinner ofte ikke frem i anbud- og søknadsprosesser. Det er synd fordi SMB kan raskere iverksette grønne tiltak som kan ha stor effekt på sikt.
• Mange SMBer har ikke ressurser til å følge opp og iverksette bærekraftstiltakt. Nye krav til bærekraft bør i større grad tilpasses til SMB-enes virkelighet.
• Økonomiske støtteordninger, trygghet og forutsigbarhet er viktig for at bedrifter skal lykkes med grønn omstilling. Investeringer må derfor også være lønnsomme. Grønn omstilling kan ikke drives av idealisme alene.

Det norske matsvinnet er ifølge Deloitte årlig på ca. 800 000 tonn. Det tilsvarer 2 200 tonn mat i søpla hver eneste dag. For hver kilo mat som kastes, tilsvarer det et CO2-utslipp på 3,4 kg. Dette gir årlige utslipp på ca. 2,6 millioner tonn CO2. En matkastelov kan effektivt bidra til å redusere matsvinnet og kutte utslipp.

Hva er matsvinn?

I bransjeavtalen for matsvinn fra 2017 defineres matsvinn som «alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet».

Hva er en matkastelov?

En matkastelov vil kunne sikre at vi minimerer matsvinnet i hele matkjeden fra bonden eller fiskeren, via matindustrien, til dagligvarehandelen, og til slutt sluttbrukeren. For å være effektiv burde en slik lov innføre et utvidet produsentansvar, slik vi allerede har på en rekke produkter i dag. Dette vil gi plikt til forebygging i matbransjen og sørge for felles finansering av gode systemer for håndtering av overskuddsmat. I praksis vil dette få matbutikkene og matprodusentene til å:

• bestille riktig mengde mat
• selge mer i løsvekt
• bruke mindre forpakninger
• spre informasjon om hvordan vi kan utnytte maten bedre
• forebygge og rapportere på matsvinn

Bransjeavtale uten produsentansvar

I 2017 inngikk fem departementer og 12 organisasjoner fra hele matbransjen bransjeavtalen om å halvere matsvinnet innen 2030. Avtalen sier likevel ingenting om hvem som har ansvaret for overproduksjon av mat. Det er dermed fortsatt lønnsomt å produsere mer enn nødvendig og bidra til mer matsvinn og utslipp.

Regjeringen utreder lov om matsvinn

I Hurdalsplattformen lovet regjeringen å utarbeide en lov om matsvinn. Regjeringen vedtok i høst at en slik lov skal utredes.

Ni av ti nordmenn ønsker mindre matsvinn

86 % av de spurte i en undersøkelse gjennomført av Norstat for Too Good To Go ønsker å gjøre mer for å redusere matsvinnet i hverdagen.

I Norge har energibruken i eksisterende og nye bygg økt med
20 prosent siden 1990. Heldigvis er potensiale for å energieffektivisering stort. Ifølge flere bransje- og miljøorganisasjoner kan vi spare 10 TWh gjennom energieffektiviserende tiltak, innen 2030. For å få til det trenger vi en plan.

Plan for energieffektivisering

Akkurat som for klimagassutslipp trenger vi en plan for å kutte energibruk i bygg. En slik plan må inneholde virkemidler med konkrete mål som det rapporteres på årlig. I forbindelse med statsbudsjettet for 2023 sendte 27 miljø-, forbruker, arbeidstaker- og bransjeorganisasjoner et felles brev til regjeringen og SV med en konkret liste over tiltak for å kutte energibruken med 10 TWh innen 2030:

• 1 milliard kroner til energitiltak i husholdninger i 2023, og herunder borettslag og sameier.
• En tilleggsavtale for Enova der Enova kan støtte kjente og velprøvde energitiltak.
• Gjeninnføre og utvide Enovas støtteordninger til energieffektivisering i næringsbygg. Bedriftene må kunne drive næringsvirksomhet i energieffektive lokaler.
• Energitilskuddsordningen må ikke bli en sperre for å gjeninnføre og utvide de brede støtteordningene til energieffektivisering i yrkesbygg gjennom Enova.
• Egne støtteordninger gjennom Husbanken for familier med lave inntekter som eier egen bolig.
• Nedtrappingsplan for minimum 10 TWh energisparing i bygg innen 2030 som viser hvordan man årlig når minimum 1,5 TWh reduksjon. Energibruken i bygg skal reduseres fra et nivå på 79 TWh i 2015 til et maksimalt nivå på 69 TWh i 2030. Planen skal presenteres i forbindelse med revidert statsbudsjett 2023.

Regjeringen prøver å vri seg unna

Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening er en av organisasjonen som signerte brevet.
Han mener regjeringen vrir seg unna tiltak som kan gi bedre energiutnyttelse.

- Regjeringen har omdefinert målet for energieffektivisering i bygg til kun å gjelde bygg fra 2015 og eldre. Ved å omdefinere målet fra «bygg» til «eksisterende bygg fra 2015» kan total energibruk i bygg i 2030 være på 79,3 TWh - det samme som i dag. Det er absurd, fordi det i praksis betyr at det viktigste tiltaket er å rive gamle bygg. Det er den totale energibruken i bygg som må ned og da må hele bygningsmassen inkluderes, sier Baardsen.

Av totalt 223 TWh går 83 TWh til bygg

Det totale energiforbruket for Norge i 2021 var på 223 TWh hvor ca. 83 TWh gikk til bygg. Energibruken i norske bygg har økt med 20 prosent de siste 30 årene. Det meste av energien kommer fra strøm.

Tiltak som kan gjøre bygg mer energieffektive:

• Energirådgivning
• Etterisolere
• Varmepumper
• Ventilasjonssystem med varmegjenvinning
• Energieffektive elektriske apparater
• Smarte styringssystemer for lys, varme og ventilasjon
• Lavenergivinduer
• Balansert ventilasjon
• Rentbrennende vedovn
• Bio-ovn/biokjel
• Solcellepaneler
• Solfanger til oppvarming av vann
• Varmegjenvinning av gråvann
• Tilkobling til fjernvarmeanlegg

Ressurssterke får mest støtte

Figuren viser energioppgradering av bolig etter inntektsgrupper. De rød har fått støtte gjennom Enova. De rosa har ikke fått støtte. Stolpene lengst til venstre viser de med lavest inntekt. Stolpene til høyre viser de med høyest inntekt.

For å få flere til å droppe bilen, er vi avhengig av et godt kollektivtilbud i Norge. Dessverre står kollektivtilbudet til stryk i de fleste
av landets 13 største byer. I tillegg har prisen på kollektivreiser eksplodert i Norge sammenlignet med våre naboland og i forhold til prisstigningen.

Knusende dom over kollektivtilbudet

I 2019 gjennomførte Transportøkonomisk Institutt (TØI) en kartlegging av kollektivtilbudet i Norge på vegne av NAF. I rapporten så de blant annet på ulempene ved å bytte mellom ulike kollektivtransportmidler, ventetid, gangtid og kø. Konklusjonene var slående. I de fleste av landets 13 største byer står kollektivtilbudet til stryk, og dagens tilbud kan umulig konkurrere med bilen.

Hovedpunkter fra undersøkelsen:

• Halvparten av innbyggerne i de 13 største byene opplever at reisetiden med kollektiv ikke kan konkurrere med bil på reiser til sentrum.
• En av fem har ikke et reelt alternativ til bil når de skal til sentrum.
• En av tre (Oslo ikke medregnet) har ikke et reelt alternativ til bil.
• 64 prosent av innbyggerne i Oslo og 49 prosent av innbyggerne i Trondheim  oppgir at de har et godt kollektivtilbud. Ingen av de resterende 11 byene kommer i nærheten.
• Bergen og Stavanger kommer dårligst ut bant storbyene. Her mangler halvparten et godt kollektivtilbud. En av fire har heller ikke et reelt alternativ til bil når de skal til sentrum.
• Kollektivtilbudet er spesielt dårlig i områder utenfor bykjernen der mange jobber. Kollektivtilbudet til Haukeland sykehus havner på nasjonal bunnplassering hvor
  kun 1 prosent av de reisende har et godt tilbud.
• For Stavanger viser undersøkelsen at rundt halvparten av de reisende som skal til Forus ikke har et konkurransedyktig alternativ til bil.
• Selv i Oslo som har så god dekning til sentrum, faller andelen som har det godt tilbud kraftig dersom du jobber i Nydalen eller Alnabru. Under 30 prosent har et konkurransedyktig kollektivtilbud til disse områdene.
• Bompenger er ikke et godt tiltak for å få folk til å droppe bilen.
  

Ifølge Erik Bjørnson Lunke, prosjektleder i TØI, er det på tide med handling.

– Kollektivtilbudet i Norge sliter med å konkurrere med bilen. Skal vi få folk til å droppe bilen er vi nødt til å gjøre tilbudet bedre med hyppige avganger og hurtigere ruter, sier Lunke.

Berettiget folkeaksjon mot bompenger?

Ved kommunevalget i 2019 gjorde Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) et brakvalg. Partiet ble tredje størst i Bergen og Stavanger med en oppslutning på henholdsvis 16,7 prosent og 9,2 prosent. Ifølge TØIs undersøkelse har Bergen og Stavanger det dårligste kollektivtilbudet. Frustrasjonen mot økte bompenger var da kanskje på sin plass, når alternativet til bil viste seg å være det dårligste i hele landet?

I Norge resirkulerer vi 90 prosent av alle flasker og bokser gjennom panteordningen. For elektronikk har vi derimot ikke en slik ordning – og det merkes. Nordmenn kaster faktisk mest elektronisk avfall i hele verden. Naturvernforbundet mener en nasjonal panteordning for elektronikk kan styrke sirkulærøkonomien og bidra til utslippskutt.

Panteordning er et godt sted å begynne

Ifølge Joakim Sandvik Gulliksen, fagrådgiver for avfall og sirkulær økonomi hos Naturvernforbundet, kan en panteordning være et bra sted å begynne. Han peker
på flere fordeler med en panteordning:

• Økt gjenvinning av elektronikk er en lavthengende frukt for at Norge skal bli mer bærekraftig. Pant er et godt virkemiddel fordi det er en ordning de fleste kjenner og har gode assosiasjoner til. Det er lett å kommunisere.
• Sjansen er større for at innsamlings- og gjenbruksgraden øker dersom vi får på plass et overordnet system der én aktør har ansvaret. Det gir økt tillit samtidig som vi kan unngå at konkurranseevne prioriteres over miljøeffekt, slik som for plastemballasje.
• En panteordning kan gi langt bedre sikring av mottaksplasser for elektronisk avfall.
• Gjenbruk av viktige mineraler og metaller ville spart oss for enormt mye utslipp av CO2.
• Økt ressursbruk. Med en panteordning kan vi sikre at materialene i et gammelt produkt kan gjenbrukes i et annet, eller selges på nytt.
• Mindre miljøgifter slippes ut i naturen.

Det er umulig å nå klimamålene uten karbonfangst og lagring for industrien. Derfor har prosjektet «Langskip» for lagring på norsk sokkel fått offentlig støtte. Samtidig er det ikke nok. Ifølge Bellona når vi aldri klimamålene om vi ikke støtter tilsvarende prosjekter i fremtiden.

Hva er karbonfangst og lagring?

Karbonfangst-teknologi (Carbon Capture & Storage – CCS) er en teknologi som fanger CO2-utslipp direkte på anlegget, i stedet for å slippe det ut i atmosfæren. Hvor mye av utslippene som kan fanges varierer, men de best egnende anleggene kan fange opptil 95 prosent av utslippene.

Må lagre 300-640 millioner tonn hvert år

Ifølge Eivind Berstad, leder for CCS i Bellona er det viktig å få fart på karbonfangst- og lagring for å redusere CO2-utslippene. Han viser til studier fra internasjonale energibyrået (IEA) og Europakommisjonen om at EU må fange mellom 300-640 millioner tonn – hvert år innen 2050 for å nå klimamålene.

– For å nå klimamålene må CO2-fangst tjuedobles innen 2030. Det er særdeles viktig å øke tempoet i utbyggingen av fangstanlegg og lagring, sier Berstad.

Han sier at vi har hatt fremgang i en rekke CCS-prosjekter i Norge i kjølvannet av Langskip-prosjektet, men at det går for sakte både globalt og her hjemme.

– CCS er i dag ikke lønnsomt for industrien. Vi er avhengig av offentlige støtteordninger som kan tette gapet mellom kostnaden for CO2-utslipp og kostnaden for CCS. Manglende støtte er den største barrieren for å installere CCS i norsk industri, sier Berstad.

For å få fart på karbonhåndteringen foreslår Bellona følgende åtte tiltak:

1. Etablere systematisk støttesystem for CCS
2. Øke tilgang på CO2-lager
3. Etterspørre lavutslippsprodukter
4. Øke krafttilgang
5. Utrede CCS som supplement og alternativ til elektrifisering
6. Utvikle rammeverk for CO2-fjerning
7. Sørge for forutsigbarhet i CO2-relaterte kostnader
8. Øke forskning, utvikling og pilotering